Fem måter teknologi vil hjelpe psykisk helsevern i årene som kommer

Kan noe så hardt som teknologi blandes med noe så mykt som psykisk helse? Er scenarioer om bruk av dingser, apper og teknologi science fiction som hører senere generasjoner til? Mister vi de varme hendene og forståelsesfulle terapeutene på veien? I dette innlegget viser jeg fem teknologiske nyvinninger jeg er overbevist om at vi vil se i norsk psykisk helsevern i løpet av de neste årene.

eHelse kan være et vanskelig tema å ta fatt i for de som ikke jobber med det. Teknologi i helse, hva er det egentlig? Gjør du et raskt Google-søk finner du artikler og konferanser om elektroniske pasientjournaler, datasystemer som ikke snakker sammen og tidkrevende rutiner i helsevesenet som en skulle tro var digitalisert for lenge siden. Du finner kolosser av prosjekter som interesserer mange, men som fort blir fjernt for mannen i gata. Leter du et hakk dypere finner du gründere som snakker om grensesprengende bruk av virtuell virkelighet, kunstig intelligens og sensorteknologi både på armer og inne i kroppen. Det er fort gjort å gå seg vill.

Kort fortalt dreier eHelse seg om hvordan man kan ta i bruk teknologi i helsetjenester – for å forbedre helse, øke pasientsikkerhet og skape en bedre hverdag for helsepersonell. Legg merke til rekkefølgen. Det mange ikke er klar over, er at psykisk helsevern også vil dra mye nytte av teknologiske nyvinninger i årene som kommer. I dette innlegget vil du få en smakebit på ting som er innen nær rekkevidde eller allerede er startet opp.

Her er fem spennende måter teknologi vil hjelpe psykisk helsevern i årene som kommer:

1. Videoterapi

Det er mangel på behandlere og Norge er et langstrakt land med store avstander. Spesielt utenfor store byer kan det være vanskelig å få tilgang på behandling. På samme måte som bedrifter har videokonferanser, vil norske pasienter få tilbud om videoterapi på nett. Forskning på feltet viser ingen tendens til at videoterapi er mindre effektivt enn terapi i samme rom som en terapeut. Flere private psykologer har startet opp allerede, dette vil spre seg mye det nærmeste året.

2. Veiledet selvhjelp

Pasienter i Norge vil få mer og mer behandling gjennom internettbaserte selvhjelpsprogrammer, med minimal oppfølging fra helsepersonell. Her får de all informasjon de trenger til å mestre vanlige psykiske helseplager, med støtte i sine nærmeste. Dette vil øke tilgjengelighet, korte ned sykekøer og fristille kapasitet hos behandlere. Forskning viser at dette ofte er like effektivt som tradisjonell terapi med en psykolog! Dette er allerede i gang flere steder i Norge og vil bli mer og mer mainstream.

3. Virtuell virkelighet i eksponeringsterapi

Fobier er de vanligste angstlidelsene vi har. Behandlingen er det samme som sunn fornuft sier oss – vi må utsette oss for det vi frykter, men på en gradvis og kontrollert måte. Problemet er at dette er skummelt, vanskelig og ressurskrevende. Det vil komme skreddersydde programmer som bruker virtuell virkelighet (briller og simulatorer) for å hjelpe oss å møte våre frykter, enten det er edderkopper eller å holde en tale foran mange mennesker.

4. Sosiale støttenettverk

De mest populære appene og programmene vi har i dag er sosiale medier – de som lar oss kommunisere og dele med andre. Mange med psykiske helseproblemer strever med ensomhet og trenger støtte for å komme seg opp og ut av situasjonen. Sosiale nettverk for å dele opplevelser, få informasjon, støtte andre rundt seg og finne gode medhjelpere i behandling vil styrke og gi makt til pasienter og pårørende. Dette er rett rundt hjørnet.

5. Sensorteknologi i behandling

Det finnes allerede teknologi som kan måle kroppslige reaksjoner, følge med på hvordan du har det og hva slags aktivitet du er i. Mulighetene er mange. Det vil komme gadgets som lar deg måle angstreaksjon gjennom puls og cortisol når du møter det du frykter, og hvordan det går ned når du står i det over lengre tid. Mobilen din vil også kunne fortelle deg om du beveger deg nok og til hvilke tider du er for lite sosial.

…men den gode gamle fastlegen, psykologen, sykepleieren og psykiateren vil selvfølgelig bestå, og vil gjøre det i all overskuelig fremtid. Disse måtene å bruke teknologi på vil i større grad utløses av pasienten selv for å avlaste behandlerne. De er imidlertid svært nært forestående, i hvert fall i privat sektor og forbrukermarkedet.

Har du andre ting som burde være på listen? Har du forslag til ting som kommer lenger inn i fremtiden? Legg gjerne igjen dine synspunkter i kommentarfeltet.